Lymfatisk kolitt Symptomer

Lymfatisk kolitt, en form for mikroskopisk kolitt, er en inflammatorisk tarmsykdom som påvirker kolon (tykktarmen). Lymfocytisk kolitt er en klinisk og patologisk syndrom som påvirker tykktarmen. Ifølge Johns Hopkins Medical Institutions, påvirker lymfatisk kolitt menn og kvinner likt, og debutalder er 53 år. Dette kolon lidelse forårsaker symptomer som kan behandles. Årsaker

lymfatisk kolitt, har ingen bestemt produserende agenten blitt identifisert, så årsaken er ukjent. Noen leger mener at en autoimmun prosess (kroppens immunsystem ødelegger friske celler av ukjente grunner) eller infeksjon kan være involvert i utviklingen av denne lidelsen. Men eksperter ved Johns Hopkins medisinske institusjoner tyder på at det er også antatt at lymfocytisk kolitt er assosiert med inntak av et ikke-steroid anti-inflammatorisk. Ifølge National Institute of Diabetes og Digestive og nyre sykdommer, et virus eller toksiner kan være den utløsende agent for den skade og betennelse i tykktarmen.
Symptomer

Den vanligste og viktigste symptom på lymfatisk kolitt er kronisk, infeksiøs, vannaktig diaré. Selv om andre symptomene forbundet med lymfocytisk kolitt, diaré er den mest alvorlige symptomet, men blod er vanligvis ikke til stede i avføringen. Ifølge ekspertene ved Johns Hopkins Medical Institutions, kan diaré symptomer oppstår så ofte som fem til ti ganger per dag i gjennomsnitt fem år eller så lenge som 20 år.

Vekttap, kropp svakhet og dehydrering symptomer kan være til stede med lymfocytisk kolitt. Andre symptomer er magesmerter, kvalme eller oppkast. Noen lymfatisk kolitt lider har pågående diaré, mens andre har tid når de ikke har noen symptomer.
Diagnose

lymfatisk kolitt, betennelse i tykktarmen er ikke er synlig på overflaten av colon, men kan bare sees i tykktarmen eller tarm slimhinnen, og krever derfor vevsprøver som skal undersøkes for en diagnose som skal bestemmes. Under en fleksibel sigmoidoscopy (undersøkelse ved hjelp av et sigmoidoscope) eller kolonoskopi (colon undersøkelse ved hjelp av et colonoscope), en prøve av vev, fjernet fra kolon foring, er undersøkt med et mikroskop. Dersom biopsi (vevsprøver) viser en økning av lymfocytter (hvite blodlegemer) mellom cellene på tykktarmen, lymfatisk kolitt kan være den resulterende diagnose.
Behandling
< p> Ifølge Rush University Medical Center, kan lymfatisk kolitt løse seg selv over tid, men behandling kan avhenge av alvorlighetsgraden av symptomene. Livsstilendringer, slik som å redusere mengden av fett i kosten, for å unngå over-the-counter ibuprofen og aspirin, samt fullstendig å eliminere matvarer som inneholder laktose og koffein kan være en første tilnærming til behandling av lymfocytisk kolitt og dens symptomer.

Andre behandlinger kan omfatte reseptbelagte anti-inflammatoriske medisiner for å redusere hevelse. Steroider, budesonid og prednison, kan også brukes for å redusere betennelse og også kontrollere plutselige anfall av diaré. Anti-diaré medisiner kan gi kortsiktig lindring.

Eksperter ved Johns Hopkins Medical Institutions oppgir at opplevelsen i behandling av lymfatisk kolitt er begrenset fordi ingen spesifikke studier i dag eksisterer for å trekke bastante konklusjoner om vellykkede behandlingsresultater , men behandling kan lindre symptomene.
Hensyn

lymfatisk kolitt, er barn sjelden rammet av denne lidelsen. Langvarig bruk av steroider kan føre til bivirkninger, som for eksempel høyt blodtrykk og bentap. Selv lymfatisk kolitt er en form for inflammatorisk tarmsykdom, er det ikke relatert til mer alvorlige former for inflammatorisk tarmsykdom, som ulcerøs kolitt eller Crohns sykdom.

Ifølge National Institute of Diabetes og Digestive og nyre sykdommer , lymfatisk kolitt øker ikke en persons risiko for å få tykktarmskreft. Tidlig deteksjon, diagnose og behandling kan føre til et sunt normalt liv.