Bivirkninger av Spille War Games

Siden uminnelige tider har det alltid vært en dikotomi mellom det idealiserte bildet av krigen, og selve måten den utkjempes. Gutter spille krigsspill på en sommerdag, med tre sverd eller plast våpen, ville dermed stå fritt til å peke og skyte på hverandre og tenke verken blod eller blodbad, men heller en ren og morsom test av vett. Endringer i hvordan War Games er spilt

Men som tiden gikk og teknologi vokste det fram en ny form for fantasy krigføring gjennom videospill. I begynnelsen på 1980-tallet og begynnelsen av 1990, var et krigsspill noe mer enn en side-rulle eventyr, med ubegrenset ammunisjon og tegneserie-lignende effekter. Krigsspill var fortsatt derfor løsrevet fra virkeligheten på mange måter, og deres virkninger på hodet av barn og unge voksne var trolig omtrent det samme som å spille krigsspill alltid var. Men med bruk av 32-bits grafikk og tredimensjonale første-person skytespill, spilleren kunne for første gang føler at hun gikk gjennom et åpent felt, eller inn i en dør med fiendtlige soldater venter på innsiden. Siden da har grafikken og dybde av spillet nå nådd nesten fotorealistisk og livaktig proporsjoner, og bringer oss nærmere den dagen da en matrix-aktig virtuell virkelighet erfaring er mulig.
Effekter av Modern War Games

Problemet med alt dette er at som forskere som Lt Col Dave Grossman har påpekt, kan vedvarende eksponering for livaktig video game vold begynner å bryte ned de psykologiske kontroller som ellers beherske folk fra vold. Hva dette betyr er at folk som spiller voldelige krigsspill er betinget til å være mer i stand til å begå voldshandlinger mot andre. Dette betyr ikke, som mange har bekymret, at å spille krigsspill gjør folk mer sannsynlig å begå vold, bare at de har redusert hindringer for det.
Hvorfor dette skjer

Mennesker, på grunn av en blanding av sosial oppdragelse og evolusjonære gruppe overlevelse instinkter, har en naturlig aversjon mot å drepe andre mennesker. Faktisk selv dyr viser denne atferden, ofte vondt eller såre konkurrenter av samme art for å vise dominans, men nesten aldri å drepe dem. Et eksempel på dette i forhold til krigføring er den nå berømte verdenskrig studie som fant at bare en liten prosentandel av soldater faktisk sparket sin våpen med den uttrykkelige hensikt å drepe. Derfor, selv i tider med stor personlig fare, svært få mennesker er i stand til forsettlig drap. Som svar på dette faktum, innstiftet militære tjenestemenn endringer i deres trening diett, som omfatter skyting på naturtro menneskelige mål og sofistikerte krig-spill scenarier for å bryte ned folks naturlig aversjon mot drapet.
Langsiktige konsekvenser

Urovekkende, har Lt Grossman og andre forskere funnet at det å spille krig videospill også har denne effekten. Som person blir vant til naturtro scenarier og gjentatte ganger drepe imaginære mål, øker han sin evne til å gjøre det i det virkelige liv. Dette kan bli ytterligere forsterket gjennom deltakelse i utendørs spill som paintball eller "air-soft" som ofte etterligner ekte militær trening scenarier.
Avsluttende tanker

Heldigvis er de fleste folk beholder sin evne til å utøve kontroll over sin atferd på en måte som hindrer deres voldelige virtuelle liv å blande seg med sine normale ikke-voldelige rolle i samfunnet. Problemet kommer når følelser av sinne, fremmedgjøring og depresjon kombinere med condition levert av slike spill. Som siste skolen skytingen illustrere, kan denne kombinasjonen være dødelig.