Brain Response til Verbal Learning

Hvis du noensinne har stirret på en test, usikker på svaret, og bare for å ha det komme til deg i form av lærerens ord, så du har opplevd et tydelig eksempel på verbal læring, den type læring hvor informasjon blir først behandlet gjennom hørsel. Anerkjent som en av to forskjellige typer lagring av informasjon, følger verbal læring en spesialisert banen for prosessering i hjernen som det blir et minne. Echoic Memory

Når du først oppfatter auditiv informasjon fra øret, er det fortsatt hørbar som en "echoic" minne for opptil et par sekunder. Dette fenomenet er automatisk, og lik den sensoriske minne for syn der fingrene viftet foran ansiktet uklare på grunn av dvelende bilder. Du oppleve underverkene av echoic minne hver dag når du opplever melodier fra noter satt sammen eller høre talen som en sammenhengende kjede av ord i stedet for ødelagte lyder.
Arbeidshukommelse
< p> Men, høres falme svært raskt fra echoic minne, og for varig verbal læring skal skje, må hjernen begynne å øve disse lydene. Denne tilstand av øving er referert til som «arbeider»-minne, eller i form av verbal læring, fonologisk sløyfe. Hjernen praktiserer auditiv informasjon til midlertidig lagre den. Fordi fonologiske løkken representerer informasjonen i en tilsvarende måte (som representerer det direkte som lyder), bruker hjernen også det når du henter auditiv informasjon ut av langtidshukommelsen.
Kapasitet på Working Minne

I 1950 fant psykolog George Miller at folk kan holde ca syv biter av informasjon på en gang i arbeidsminnet. Det er derfor den amerikanske Telefon og Telegraph selskapet gjort alle telefonnumre i USA syv siffer - slik at når folk forteller deg sine tall, kan du husker det før du skriver det ned. Yet "chunking" lar deg beholde mer enn syv stykker av verbal informasjon i arbeidsminnet på en gang. Du kan lykkes "klump" informasjon ved å arrangere bokstavene sammen til ord eller tall i grupper. Men selv du delvis informasjon bare forblir i arbeidsminnet i 18 sekunder.
Long-Term Memory

å huske verbal informasjon lang sikt, må du behandle den i henhold til sin mening. I stedet for bare å praktisere det som en stemme om og om igjen i hodet ditt, må du knytte det til informasjon du allerede vet basert på hva det representerer. For eksempel kan du tenke på sifrene i et telefonnummer som datoene for kjente hendelser du lærte på skolen. Skape relasjoner mellom informasjon basert på mening er viktig, fordi all læring, både verbalt og visuelt, ender opp lagres i langtidshukommelsen.
Self-Reference

knyttet til informasjon til forrige lært kunnskap kalles "utdypning" eller "elaborative øving." Den kraftigste typen utdypning er selv-referanse. Dette betyr at jo mer du kan relatere de tingene du lærer verbalt til deg selv eller livet ditt, jo bedre vil du huske dem. For eksempel, hvis du kan huske at et telefonnummer har de samme tallene som bursdagen din, vil du være mer sannsynlig å huske det.