Historien om antidepressiva

Depresjon er en utbredt forekomst og antidepressiva er foreskrevet lett. Det er hovedsakelig to klasser av antidepressiva, MAO-hemmere (MAO-hemmere) og SSRI (selektive serotonin reopptakshemmere). Historie

I 1957, under et forskningsprosjekt rettssak i tuberkuløse narkotika, den første antidepressiva, iproniazid, ble oppdaget. MAO-hemmere representerte et stort fremskritt i behandlingen av depresjon, men bivirkningene var i utgangspunktet farlig. Den første trisykliske, Imipramin, ble oppdaget under en klinisk studie for en annen mental helse problemet, schizofreni. Prozac ble utgitt for behandling i 1987 som den første SSRI.
Fakta

Utviklingen av iproniazid og Imipramin ført til den erkjennelse at depresjon kan være en kjemisk ubalanse og ikke bare situasjonsbestemt depresjon. Det var denne erkjennelsen som førte til utviklingen av SSRI.

Betydning

Limited farmakologiske resultater i begynnelsen av det 20. århundre resulterte i bred bruk av elektrosjokk terapi. I 1957 begynte narkotika for å bli allment foreskrevet som oppfattet fordelene oppveies langt dagens behandling av depresjon, ECT. I tillegg ble litium mye foreskrevet for bruk på sinnssyke asylums.
Hensyn

motsetning 1950 til 1970, i dag fastleger foreskrive de fleste antidepressiva snarere enn pasienter mottar resepter fra psykiatere.
Warning

Ingen mengde skriftlig informasjon erstatter en lege konsultasjon for behandling av depresjon. Selv med fremskritt i det 21. århundre, kan antidepressiva likevel forårsake alvorlige bivirkninger, inkludert selvmord. Ingen skal noen gang selvmedisinering for noen depressiv episode.