The Effects of Youth Diskriminering

The fordommer og diskriminering av ungdom i favør av voksne er kjent som adultism. I en adultcentrist verden, beslutninger tas for ungdom uten deres innspill, og negative stereotypier brukes til dem å rasjonalisere noe hard behandling. Selv adultism er ikke alltid negativ, kan det ha mindre enn ideelle effekter for ungdom. Mindre ønske om å lære
Youth ofte bli kjedelig i klasserommet, noe som bidrar til å slippe ut.

Adultism i klasserommet er ofte tydelig når lærerne gjelder bare voksne læringsstiler til materialet. Læreplanen, skolefritidsordning og selv klassetrinn kan avgjøres av lærerne og administrasjonen uten noen innspill fra ungdom. Over tid kan elevene føler at deres læring er utelukkende i hendene på voksne og løsner fra skolen. I mange områder, er frafallet stiger.
Arbeidsledighet og isolasjon på arbeidsplassen
Arbeidet skal gi en tenåring tilstrekkelig forberedelse for en karriere, ikke skille dem fra andre.

Under en lavkonjunktur, ungdom er ofte en av de første demografi å merke effekten. I juli 2010 rapporterte Bureau of Labor Statistics at ledigheten for ungdom var 19,1. Mangel på sysselsetting reduserer økonomisk makt og tar bort verdifull erfaring. Når ansatt, ungdom er ofte fremmedgjort fra de voksne kolleger på grunn av forskjeller i fagspråk, ferdighet og de rådende holdninger mot ungdom --- alle som ofte fraråder ungdom fra å gjøre bidrag.
Child Abuse

Adultism kan oppmuntre barnemishandling. Selv om media ofte fremhever ungdoms vold, melder Barnas Bureau of Southern California at 3000 barn er drept av sine foreldre. Den mentaliteten at den voksne er alltid rett ofte fører ungdom til å tie til tross for at seksuelt eller fysisk mishandlet.
Mangel på forberedelse for Life
Youth diskriminering låser bort livserfaring og mulighet å lære av feil.

Youth diskriminering skiller ungdom fra voksne og vedtak fattet av voksne. Derfor er mulighetene for ungdom til å lære av sine feil, og fra voksne, redusert. Voksne kan tvile på ungdommens evne til å løse problemer, så de redde de unge, som hindrer barnet i å utvikle og lære å designe løsninger på kompliserte problemer. Mediene bistår ofte i decrying unges manglende vilje til å ta ansvar, noe som resulterer i ungdommen blir gitt mindre ansvar, og mindre ansvar resulterer i færre sjanser til å forberede seg på voksenlivet.
Lav selvfølelse

frustation av å bli ignorert kan føre til et barn å handle ut i en destruktiv måte.

Ungdom har ofte sine ideer avvist, ignorert, eller de blir fortalt, "Hva vet du --- du er bare et barn!" Denne behandlingen kan føre ungdom til å internalisere negative følelser om seg selv, for å føle seg verdiløs, uønsket og mindre trygg. Som ett barn uttrykt i boken "Hva barna virkelig ønsker å spørre: Ved hjelp av filmer til Start meningsfulle samtaler" av Margaret Pevec: ". Jeg fortsatt må jobbe virkelig hardt for å stole på mine ideer og for å tro at jeg har viktige ting å si"