Forskjeller mellom ferskvannsorganismer og saltvann organismer

organismer har utviklet seg og utviklet mekanismer som gjør dem i stand til å leve i økosystemet sitt. Det marine økosystemet og ferskvann økosystem er både akvatiske økosystemer. Den største forskjellen mellom de to er nivået av saltholdighet i det marine økosystemet i forhold til ferskvann økosystem. Dybden og omfanget av det marine økosystem er også mye bredere enn den for ferskvann økosystemet. Organismer som lever i disse akvatiske økosystemer har tilpasset å overleve i sitt miljø. Kollapsede lunger

fleste marine dyr har tilpasset til å overleve under vann i lengre perioder av gangen. Nivået på trykk i store vannmasser som hav og sjø er enorm. Ifølge Marinebio.org, øker nivået av trykk med 14,7 pounds per kvadratcentimeter for hver 33 meter vann. De fleste ferskvannsorganismer kan ikke overleve på dypet at marine organismer kan. Noen av dem, som for eksempel elefantsel og Mathilda seler, har utviklet tilpasninger som tillater dem å dykke så dypt som en mile inn i dypet av havet. De har lunger som de kan kollapse så snart de går inn i et bratt stup.
Blubber

Sjøpattedyr som sel, hval og sjøkuer har utviklet tilpasninger som bidrar dem å overleve i det marine miljø. Vannet i det marine miljø kan være ekstremt kaldt, og disse pattedyr har til å opprettholde en kroppstemperatur som ligger over det til vannet de svømmer i. En av disse tilpasninger er utviklingen av et beskyttende lag av fett kjent som "spekk. " Spekk fungerer som en slags isolator mellom pattedyr og kaldt vann. Ferskvann vann pattedyr har ikke denne tilpasning fordi det ikke er nødvendig. For eksempel, sjø oter ikke har mye kroppsfett. De er avhengige av et tykt dekke av pels for å holde dem varme. Har

Salt

Marine planter og dyr utviklet seg til å overleve i det marine miljø, til tross for høyt saltinnhold. De fleste marine organismer har spesialiserte prosesser for å filtrere ut overflødig salt fra sine systemer. De har høyt tilpasset nyrer og gjeller som hjelper dem med prosessen for osmoregulering, som er prosessen med å regulere det osmotiske trykket på fluidene inne i en organisme. Denne forskriften hjelper dem med å bekjempe overflødig utvanning eller konsentrasjon av deres kroppsvæsker. Den samme prosessen går for ferskvann dyr, de må bruke osmoregulering å hindre sine kroppsvæsker blir for fortynnet av overflødig vann. Organismer som har tilpasset seg høyt saltinnhold inkluderer krokodiller. I motsetning til ferskvann alligatorer, de foretrekker brakkvann og salt vann organer.
Tides

planter og dyr som lever i marine områder med sterke tidevannet, som elvemunninger, har tilpasset til å leve i slike områder. Organismer som hjerteskjell har sterke skjell å motstå virkningen av flyt og fjære av tidevannet. Rur og blåskjell har utviklet apparat som gjør dem i stand til å klamre seg til rock, beskytte dem fra å bli skylt ut i havet. Ferskvann og marine blåskjell har ulike egenskaper, marine blåskjell har sterkere skjell og de har også de trådliknende vedheng som de fester seg til steiner

.