Poison Ivy Reproduction

Poison eføy er en flerårig treaktig ugress som er innfødt til Nord-Amerika. Det er oftest observert i forstyrrede områder langs veier, jernbaner og kanalen rettigheter til veien. Det er også ganske vanlig i skog, floodplains, snaufjell og bredden av innsjøen. Den foretrekker områder med moderate nivåer av sollys og jord med høyt kalsiuminnhold. Poison Ivy reproduserer ved frø, som er lett spredt av dyr og fugler, og ved krypende røtter. Derfor, se etter dette anlegget ved foten av trær, kanter av skogen og langs gjerdet rader, hvor fuglene abbor og hekker. Har Spark dette en ide?
Identifikasjon

Poison Ivy er en spredning anlegg med svært variable blad figurer som er generelt oval i disposisjonen. Plant skjema kan være lav vekst, oppreist og buskete eller vintreet-aktig. Brosjyrer er vanlig asymmetrisk, fliker på den ene side, men ikke den andre. Eldre blader kan være enten toothed og flikete eller untoothed og flikete. Bladene er delt inn i tre hårløse brosjyrer som er omtrent 1-4 inches i lengde. I høst vil bladene røde eller lilla. Planter produserer små, visuelt tiltalende hvite bær i klynger.
Seksuell reproduksjon

Mange blomster i tette klynger vises på planter fra mai til juli. Enkelt frø som inneholder hvite bær form i høst, er igjen på anlegget gjennom vinteren. Poison Ivy bær er små, rillet, hard og rund. Mer enn 50 arter av fugler er kjent for å konsumere skall av bær. Plantefrøene er i stand til å passere gjennom fordøyelsessystemet av fuglene uskadd. Unconsumed bær vil falle fra anlegget i løpet av våren. Nye anlegg vil danne hvor frøene spres gjennom fordøyelsessystemet til fugler og nær foreldre planter der droppet bær fall.
Vegetativ Reproduksjon

Poison Ivy har en fibrøs rotsystem som er i stand til å pløye hvor den kommer i kontakt med jord. Stammer er treaktig og vil klatre, feste til andre objekter og vegetasjon eller etterfølgende på bakken, ved hjelp av antenne røtter. Nye stengler vil dukke opp fra knopper ved noder av rootstocks. Poison Ivy røtter kan utvide så mye som syv meter fra morplanten. Mens vegetative reproduksjon er treg, over tid kan det resultere i tette kratt av arten under gunstige forhold.
Kontroll

Den anbefalte metoden for kontroll varierer etter sted og grad av infisering. Poison Ivy finnes i naturlige områder gir en verdifull matkilde for mange typer fugler. Det bør tillates å bli værende hvis det er lite oppfattet trussel mot mennesker. Ellers vurdere klippe, klippe, dyrke eller dekke planten med mulch. Mekanisk avtrekk er mest vellykket i våt jord etter gjentatte forsøk, hvor spredningen av anlegget er ganske begrenset. Dersom anlegget mangler blader for en tilstrekkelig mengde tid, vil rotsystemet sulte og anlegget vil dø. Ugressmidler som glyfosat, Amitrole, 2,4. D og triclopyr er også effektive kjemiske middel for kontroll, og de kan brukes i kombinasjon med mekanisk utstyr for utvinning.