Diagnostisering og behandling av kreft i bukspyttkjertelen

Ifølge American Cancer Society, er om lag 38 000 personer diagnostisert hvert år med kreft i bukspyttkjertelen og 34 000 av dem som får diagnosen vil dø. Det er den fjerde største årsaken til dødsfall fra kreft, og prognosen for dem som får diagnosen er sjelden i deres favør. Som med alle kreft, jo tidligere en person diagnostisert, jo raskere kan de få behandling. Diagnose
p Hvis legen mener du kan ha kreft i bukspyttkjertelen, vil han bestille en rekke tester for å bekrefte det. En av de utførte testene er en MR, i løpet av denne testen, vil pasienten angir en maskin i form av en tunnel, omgitt av magneter. Maskinen sporer magnetismen i kroppen, produsere bilder i bukspyttkjertelen. En abdominal ultralyd blir også utført, og kan være den første test utføres dersom pasienten opplever abdominal smerte og /eller gulsott. Denne testen bruker høyfrekvente bølgene som appellerer utenfor bukspyttkjertelen, og blir deretter oversatt av datamaskinen i et bilde. Hvis en svulst er oppdaget, en CT scan anses nødvendig for å få mer informasjon. En abdominal CT scan er ofte testen av valg når en lege trenger en solid diagnose. Det har evnen til å oppdage små svulster ultralyd kan ha gått glipp, og regnes som den mest nøyaktige testen når man skal avgjøre om svulsten er lokalisert i bukspyttkjertelen, eller har spredt seg til andre områder av kroppen.

Biopsi

Når noen av de ovennevnte imaging tester har oppdaget en abnormitet i bukspyttkjertelen, vil legen bestille en biopsi. En biopsi av pancreas vil hjelpe legen avgjøre hvilket stadium kreften er i, og dermed gir onkologi team for å bestemme den beste ruten for behandling. To typer biopsier kan utføres; en nål biopsi innebærer å sette inn en nål inn i magen og fjerne en liten del av bukspyttkjertelen vev. Den andre er en laparoskopi. I denne prosedyre, kalt en liten enhet en laparoskop brukes for å fjerne vev. Dersom biopsi viser svulsten til å være ondartet (kreft), vil onkolog, stråling onkolog og endokrinolog konferere og bestemme hvilken behandling vil gagne pasienten mest.
Staging

Mens de bestemmer om behandling for pasienten, vil onkologi teamet ta hensyn til stadium av kreft. Scenen forteller dem hvor avansert kreft i bukspyttkjertelen er, og hvor aggressivt det er behov for å bli behandlet. Trinn ett kreft blir vanligvis behandlet ved kirurgi, fjerne en del av bukspyttkjertelen. Trinn to er mer avanserte, men er fortsatt lokaliseres i pankreas. I fase tre, er kreft ikke bare i bukspyttkjertelen, men har også spredd seg til omkringliggende organer.
Kirurgi
p Dette er mest vanlig å behandle scenen en kreft . Avhengig av alvorlighetsgrad, kan legen bare trenger å fjerne deler av bukspyttkjertelen. Hvis en mer omfattende kirurgi er nødvendig, en prosess som kalles den Whipple prosedyre kan anvendes. I løpet av denne prosessen, vil legen ikke bare fjerne hodet i bukspyttkjertelen, men også noen av de omkringliggende strukturer, slik som milt, galle duct og galleblæren. Noen pasienter kan ha behov kombinasjonsbehandling i tillegg til kirurgi for å øke pasientens overlevelse. Dette inkluderer kjemoterapi og stråling.
Kjemoterapi

Denne type behandling er avhengig av bruk av narkotika for å drepe kreftceller i bukspyttkjertelen og omkringliggende områder. Stoffet kan gis gjennom en IV, eller tatt muntlig. Avhengig av tilstanden til pasienten, kan det bli gitt ved ambulanser eller kan kreve at pasienten å bli på sykehuset. Fordi narkotika reise gjennom blodstrømmen, er kjemoterapi ansett som en systemisk behandling. Stoffet som brukes under denne behandling er spesielt konstruert for å ødelegge delende kreftceller, men de kan også ødelegge friske celler som deler seg i tillegg. Dette resulterer i en negativ effekt på kroppen til tider, forårsaker ubehagelige bivirkninger for noen.
Stråling

Denne behandlingen benytter radioaktive stoffer som inkluderer høy-energi stråler. En spesiell maskin brukes for å sende ut disse strålene, slik at strålingen onkolog å dirigere stråler bare til bukspyttkjertelen eller andre berørte områder. Målet med strålebehandling er å ødelegge de kreftceller mens skade den minste mengde av friske celler som mulig. Det er imidlertid bivirkninger som følger med denne behandlingen også.
Biologisk

Denne behandlingen er også kjent som immunterapi fordi den bruker legemidler utviklet for å bidra til å øke kroppens eget immunsystem til å bekjempe kreft. Vanlige biologiske legemidler som brukes er Interferon og monoklonale, som begge inneholder antistoffer utviklet for å fungere med pasientens kropp for å blokkere veksten av kreftceller.