Definisjon av epilepsi

Epilepsi er en forstyrrelse i hjernen som forårsaker tilbakevendende anfall. Anfall, som et symptom på tilstanden kalles epilepsi, oppstår når det er en plutselig elektrisk Misfiring av nevroner eller nerveceller i epileptiske hjerne. Disse misfires forårsake kramper eller spasmer, forvirring, stirrer og noen ganger fullstendig tap av bevissthet. Typer Beslag
p Det er to typer anfall: partielle anfall og generaliserte anfall. Partielle anfall forekommer i bare én del av hjernen, mens generaliserte anfall påvirke ulike nerveceller i hele hjernen.
Årsaker
p Det er ingen årsak til epilepsi, men tilbyr Mayo Clinic noen mulige årsaker, for eksempel: genetisk påvirkning, hodeskade, medisinske lidelser som hjerneslag eller hjerteinfarkt, demens (en ledende årsak blant eldre voksne), sykdommer som hjernehinnebetennelse, prenatal skader, og utviklingsforstyrrelser som autisme eller Downs syndrom.

behandling

Vanlige former for behandling omfatter medisiner terapi, nevrokirurgi og vagus nerve stimulering terapi. Den mest brukte og minst invasive type behandling er medisinering. Leger foreskrive medisiner basert på den type epilepsi en pasient har.
Diagnose

Brain Imaging er den vanligste diagnostisk verktøy for epilepsi. Leger kan bestille CT eller CT Skanner, MRI og selv EEG tester
Førstehjelp for Beslag

Epilepsi Foundation anbefaler følgende førstehjelp prosedyrer for beslag:. Hold rolig, ikke hold den personen ned, tid beslaget, rydde området for eventuelle skarpe eller harde gjenstander, løsne noen klær som kan gjøre det vanskelig å puste, put noe mykt under hodet hans, snu ham forsiktig på den ene siden å holde hans luftveier klart;. og bo hos ham inntil beslaget ender naturligvis