Klaustrofobi Tips

Klaustrofobi er karakterisert som en alvorlig, invalidiserende frykt for trange rom, en frykt for fysisk entrapment. Mange beskriver det som en følelse av kvelning. Mange ganger klaustrofobi er forankret i et skummelt barndomsminne begravd dypt i sinnet. Folk som har klaustrofobi kan føle spenning og engstelse i biler overfylt med folk, tog, heiser, skap, fly eller stramt klemme for å trekke en skjorte ned over hodene deres. Det er tips for håndtering av klaustrofobi og minimere bivirkninger som det kan manifestere seg. De Grader av Klaustrofobi

Klaustrofobi kan variere fra mild til alvorlig. Det kan avbryte daglige aspekter av generell levende hvis det ikke gitt tilfredsstillende behandling. Klaustrofobi er brakt videre av frykt for trange steder. En underliggende følelse er frykten for å være ute av stand til å rømme fra en stram følelse spot, som en heis, eller fly på grunn av følelsen av innesperring.
Dypt rotfestet Psykologisk forklaring for Klaustrofobi

Mange ganger klaustrofobi kan være forankret i et skummelt barndomsminne som er begravd dypt i sinnet. Det kunne ha vært en leken øyeblikk av bryting med puter og blir lekent kvalt som førte til en fullverdig panikkanfall. Hvis en lignende situasjon oppstår senere i år, kan det potensielt bringe på den samme følelsen av panikk.
Behandling for Klaustrofobi
p Det finnes flere former for behandling for klaustrofobi. Opptreden terapi muliggjøre pasienten å forstå de underliggende faktor for å hjelpe en forsterkning mer positiv reaksjon. De kan da koble seg fra de tidligere følelser. Flooding er en effektiv behandling hvor pasienten er innført igjen til lignende setting der angst opprinnelig oppstod, og forblir i den innstillingen som de jobber gjennom følelser knyttet til den. Counter-condition er brukt, sammen med atferdsterapi, der pasienten er opplært i visualisering ferdigheter og avspenningsteknikker. De blir deretter gjeninnføres til innstillingen av innledende angst. Det er også regresjon hypnoterapi hvor personen er satt under hypnose for å rekonstruere den opprinnelige traumatiske hendelsen og kommet til enighet med det. Rådgiveren kan bidra til å veilede pasienten til et sted for ro om fastsettelse av fysisk entrapment. Anti-depressiva og betablokkere er nyttige medisiner som kan hjelpe i warding av angstanfall.