Caretaking Tips

Caretaking kan være en av de mer følelsesmessig vanskeligste jobbene i samfunnet, men det kan også være en av de mest givende. God caretaking tar enorm tålmodighet, håp og kjærlighet. En god vaktmester må ha mye tro på pasienten sin og være pasientens evig optimist når pasienten har en dårlig dag. For noen er caretaking en naturlig-født talent, og for andre er det en ervervet ferdighet. Men hver vaktmester kan dra nytte av praksis, et åpent hjerte og åpne ører. Lytt til pasienten

Dine pasienter er alltid gir deg ledetråder til hvordan de føler seg både fysisk og følelsesmessig. Disse sporene kan bli lest eller gitt gjennom kroppsspråk. Alltid ta hensyn til måten pasientens handlinger. Mange pasienter har rutiner. De ønsker at deres mat og vann på et bestemt tidspunkt eller gitt på en bestemt måte. Pasienter som alltid har hatt en grådig middag appetitt, men plutselig er ikke sulten denne kvelden kan bli opplever smerte eller ubehag av noe slag. De kan være følelsen trist eller ensom. Alltid holde et åpent forhold med pasienter, sørg for at de føler seg trygge å snakke med deg, og at de kan stole på deg med deres helse. Ved å være oppmerksomme på pasientenes ord og vaner, vil du danne et sterkt bånd og tillit.
Vær oppmerksom på pasientens verdighet
p Det er lett på en travel dag til rush gjennom pasientens behov. Men når du er rushing, kan pasienten føle seg mindre som et menneske. Han kan bli sint på deg og miste troen på deg. Uansett hvor travelt du er, aldri gjøre pasienten føler seg som en byrde. Smile og raskt, men forsiktig hjelpe pasienten med daglige aktiviteter. Vennlig fortelle pasienten du er veldig opptatt. Be ham om å hjelpe deg så mye som mulig. Dette vil gjøre pasienten føler mer ansvar og på ditt nivå.

Alltid snakke med pasienten din som du ville gjort med hvilken som helst venn, spesielt samtidig bidra med mer invasive oppgaver som dressing eller perineal omsorg. En pasient er på sitt mest sårbare i løpet av disse oppgavene, og det siste pasienten ønsker er noen han ikke kjenner veldig godt å se ham i hans mest private tilstand.
Opprettholde pasientens uavhengighet

mer selvstendig en pasient er, jo mindre utsatt hun er til depresjon og terapeutisk regresjon. Hvis en pasient er i stand til å gjøre noe selv, uansett hvor sakte hun er eller hvor mye hun sliter, alltid la henne gjøre oppgaven på egen hånd. Aldri kle en pasient som kan kle seg. Hun vil miste tillit til hennes evner, føler meg som en byrde, og hennes verdighet vil forsvinne. Det kan virke som en liten ting, men til en nylig avhengig pasient, kan en liten bit av kontroll gå en lang vei.