Childhood Hyperactivity Disorder

Childhood Hyperactivity Disorder er en form for Attention-Deficit/Hyperactivity Disorder, en av de mest vanligste diagnosen atferdsproblemer hos barn. Ikke alle barn med ADHD vil være hyperaktiv. Noen kan være like hovedsakelig uoppmerksom, men barn med ADHD også kan være hovedsakelig hyperaktiv eller ha en kombinasjon av de to. Det finnes ingen kur for hyperaktivitet, men det finnes en rekke alternativer for å håndtere det. Behandling av hyperaktivitet krever ofte en kombinasjon av medisiner og rådgivning, men diagnostikk, behandling og alvorlighetsgraden vil variere fra barn til barn. Har prevalens

Studier de siste årene fastslått at om lag én av 13 av amerikanske skolebarn oppfyller kriteriene for ADHD, selv om mange av dem forblir udiagnostisert. En 2007 studie ved Cincinnati Children Hospital Medical Center viste at 8,7 prosent av barn i alderen 8 og 15 kunne bli klassifisert som å ha ADHD. US Centers for Disease Control and Prevention rapporter litt mer konservative tall, estimering mellom 3 og 7 prosent av skolebarn har tilstanden. Begge kilder er enige om at gutter er mer sannsynlig enn jenter å oppfylle kriteriene - om lag 9,5 prosent av guttene, mot 5,9 prosent av jentene, ifølge CDC - og gutter er spesielt mer sannsynlig å falle på hyperaktive siden av ADHD.
Symptomer

Barn med hyperaktive uorden ofte ikke klarer å sitte stille. De vil vri seg eller forlate sine plasser når du møter situasjoner der de forventes å sitte stille. De kan snakke overdrevet. Hyperaktive barn har også problemer med å ta svinger, det være seg under en samtale eller når du spiller. Når du blir spurt et spørsmål, de ofte vil forsøke å svare før spørsmålet er enda fullført. Alle barn, men kan vise noen av disse symptomene uten at det nødvendigvis indikerer hyperaktiv lidelse. Foreldre bør være bekymret bare hvis de er i konflikt med skolen ytelse eller barnets relasjoner med sine jevnaldrende.
Diagnose

medisinske samfunnet har ikke utviklet en spesifikk test å avgjøre om et barn har hyperaktiv lidelse. Psykiatere, psykologer, barneleger og nevrologer alle er kvalifisert til å diagnostisere sykdommen. Men psykologer er ute av stand til å foreskrive medisiner, og nevrologer kan ikke gi veiledning. Leger vil sende barna mistenkt for hyperaktivitet en evaluering, men de vil også se på bevis utenfor undersøke rommet. De kan spørsmålet lærere, trenere og barnehagene leverandører for å bidra til å informere sin diagnose. En rekke andre forhold - inkludert hypertyreose, søvnforstyrrelser, autisme og stemningslidelser - har symptomer som ligner på hyperaktiv lidelse, de vil ønske å utelukke dem ut også
Behandling

En kombinasjon av medisiner og rådgivning er den mest behandling for barn med hyperaktiv lidelse. Sentralstimulerende medisiner som Ritalin, Adderall og Dexedrine er vanligvis foreskrevet for å balansere nivåene av kjemikalier i hjernen, selv om det vanligvis tar en prøve-og-feile periode for å få optimal dosering. Typer rådgivning inkluderer trening i sosiale ferdigheter og gruppearbeid, spesielt for ungdommer. Foreldre og andre familiemedlemmer også ofte krever litt veiledning for å lære de beste metodene for å håndtere sykdommen. Hyperaktive barn krever tålmodighet, hengivenhet og struktur. Det er også en rekke alternative løsninger, selv om de fleste har lite forskning å støtte dem. Disse inkluderer yoga, kosthold endringer som for eksempel eliminering av koffein eller tillegg av vitamin kosttilskudd, og bruk av urte kosttilskudd som ginseng.
Årsaker

Den direkte årsaken av hyperaktiv lidelse hos barn er fortsatt ukjent, men forskere har pekt en rekke risikofaktorer som kan gi høyere forekomst av sykdommen. De fleste er enige om at sykdommen er knyttet til genetikk, som indikert ved studier av tvillinger, ifølge CDC. Mødre som røyker eller drikker alkohol under svangerskapet gi sine barn en høyere risiko for sykdommen. Babyer født for tidlig eller med lav fødselsrate pleier også å ha en høyere risiko. Andre faktorer mange attributt til forårsaker hyperaktivitet - spiser for mye sukker eller ser for mye TV -. Ikke direkte føre til hyperaktive lidelser, selv om de sikkert kan gjøre dem mer uttalt hos barn som allerede har dem, CDC rapporter