Føderale regler for Non-Medical Transport i Medicaid

Tilgang til helsetjenester for de med lav inntekt som nyter godt av Medicaid utgjør en kontinuerlig utfordring for statlige helseplaner. Dette skyldes det faktum at bilen eierskap er ikke så utbredt blant Medicaid enrollees, kombinert med høy andel av eldre og barn. Den føderale regjeringen, som co-midler Medicaid-programmet med hver stat, gir fleksibilitet for stater å utarbeide individuell transport assistanse. Medicaid Transport Vanligvis

Medicaid er den største enkeltstående kjøperen av offentlige transporttjenester innenfor nasjonen. I 2006 er det anslått at Medicaid-programmet brukte omtrent $ 3000000000 på medisinsk transport. Bestemmelsen av transport er ett av elementene som skiller Medicaid fra en mer tradisjonell helseforsikring plan.

Deficit Reduction Act av 2005 inneholder bestemmelser som trådte i kraft i juli 2010, ytterligere utvide Medicaid transport dekning. Under loven, Centers for Medicare og Medicaid (CMS) implementert nye forskrifter ligger på 42 CFR 440,390 som er referert til som Assurance of Transportation bestemmelsen.

Denne bestemmelsen krever at en Medicaid plan sikre at nød-og non -akutt transport er covered.by fortsetter å kreve medisinsk og ikke-medisinsk transport av Medicaid programmer selv om slike tjenester ikke er noe annet tilbys i staten i private eller andre offentlige, helseplaner.

Før denne endringen , flere stater hadde droppet Medicaid transport dekning som en del av en Medicaid benchmarking program som tillot statlige Medicaid programmer for å begrense tjenester på en måte som ligner på private planer. Dette er ikke lenger mulig under de nye regulatoriske bestemmelser, og dermed sikre fortsatt transport tilgang for Medicaid begunstigede.
CMS Forskrift om ikke-Emergency Transport

generell transport forsikring regelen krever statlige planer sørge for nødvendig transport for mottakerne til leverandører etter § 1902 (a) (4) av Social Security Act. Stater må utvikle sine transportsystemer, som beskriver metoder og sørge for tilgang. Statene er også fri til individuelt bestemme hvordan de skal behandle slike tjenester som enten en administrativ kostnad eller som en medisinsk tjeneste for refusjon formål. Enhver transport bestemmelsen, herunder buss-og kollektivtrafikk går, må vist seg å være de mest kostnadseffektive transportmidler.
Non-Medical Transport

Medicaid befordringsvedtekter er fokusert på nød-og ikke-akutt transport. Under 42 CFR 431,53, er det ingen krav om at transport gjøres tilgjengelig for ikke-medisinske grunner.